Legenden har seg at for omkring 5000 års siden var det en kinesisk keiser ved navn Shen Nong. Han var  blant annet vitenskapsmann, og tilhenger av å koke drikkevannet. På en reise i sitt rike hvilte keiseren og hans følge, mens det ble kokt vann. Tørre blader fra en busk i nærheten dalte ned i vannet, og keiseren smakte på det velluktende brunaktige brygget. Han fant det både velsmakende og oppkvikkende, og slik ble teen oppdaget.


I utgangspunktet ble teen trukket av grønne blader i kokende vann. Etter hvert begynte man å tørke bladene, før de ble presset sammen i klumper. Disse klumpene kunne da brytes opp, og te brygges av bitene. Etter hvert ble te-klumpene erstattet med behandlede blader, og handelen med te-blader begynte i Asia og Europa. Helt fram til år 1800 hadde kineserene monopol på te, før engelskmennene begynte kultiveringen i blant annet India. Omkring 1000 år før Kristus begynte man å tørke grønne blader, og vispe det ned i vann, som en forløper til den japanske tesermonien.

Teen kom først til europa i 1610 i et hollansk skip fra det østindiske handelskompaniet. Reisene med seilskip til Kina kunne vare i nesten et år, og teen var som følge av dette en luksusvare.

Mest te pr. innbygger blir drukket i Irland, med England på andre plass. Videre er det mye drukket i Japan, og mange andre asiatiske land drikker store mengder te.

To store historiske hendelser knyttes gjerne opp mot te, i begge tilfellene hadde England en nøkkelrolle.

Opiumskrigen

På slutten av 1700 tallet ønsket England å etablere en handelsavtale med Keiseren av Kina. Kineserne produserte mange varer som britene var interessert i. Både silke, porselen og ikke minst te. På denne tiden var Kina den eneste produsenten av te i verden. Keiseren hadde ingen interesse av en slik avtale, og likte ikke fremferden til engelskmennene.

Den varen engelskmennen kunne eksportere til Kina derimot, var opium. Opium var allerede på denne tiden forbudt både i Europa og i Kina, men eksporten fra England til Kina var betydelig.
I 1838 tok tålmodigheten til Keiseren slutt, og han beordret den europeiske delen av Kanton lukket, og all opium brent. All handel med opium ble stanset. Dette førte til langvarig krigføring mellom de to landene, der Kina etter hvert måtte gå med på fred med store innrømmelser. Blant annet måtte de erstatte all opiumen som var brent, samtidig som Hong Kong falt under britisk herredømme. Europeerene hadde ifølge fredsavtalen også rett til å misjonere og drive fri handel i hele Kina.       

Boston Tea party

Engelskmennene hadde lenge kontroll på all te som ble importert til de britiske koloniene. Det var stor motstand mot dette i Amerika, da de ikke hadde noen representanter i det britisk parlamentet, og mente at det var bare folkevalgte som kunne pålegge skatter og avgifter. De begynte i stedet å importere (smugle) te fra Holland samtidig som en boikott av britisk te ble iverksatt. Dette førte til at det britiske Østindiske handelskompaniet fikk store varehus fulle av usolgt te, og var på konkursens rand.

De britiske myndighetene ville forhindre dette, og lot det Britiske Østindiske Kompaniet selge te direkte til kolonistene, uten å gå via de koloniale grossistene.  Dette gjorde igjen britisk te rimeligere, og grossistene fikk ikke lenger solgt sin smugler-te.  De fleste stedene ble skip med britisk te nektet inn i havnene, bortsett fra i Boston der guvernøren ansatt av britene. Teen skulle bringes inn i landet under beskyttelse av britiske styrker.

Torsdag den 16 desember 1773, dagen før teen skulle tas i land, gikk ”the sons of liberty” til aksjon. Dette var en gruppe på ca 50 innbyggere som dro ned til havna utkledd som Mohawk indianere, og bordet skipene Beaver, Eleanor og Dartmouth. Før kvelden var omme, hadde de tømt all teen (45 tonn) ut i sjøen. De ga beskjed til vakthavende på skipet at han skulle bringe videre at de kun hadde ødelagt teen. Dagen etter sendte de en mann ned for å reparere en lås de hadde brutt opp, muligens for å understreke aksjonens politiske ikkevoldelige natur.

Boston tea party, er kjent som en av de utløsende faktorene til den amerikanske revolusjonen. Den inspirerte flere til å opponere og iverksette aksjoner mot den britiske kolonimakten.

Prinsensgate 6
Administrasjon 5. etg
0152 Oslo

Org.nr.: 916 280 572 

post@stockfleths.as

Stockfleths på Facebook

Stockfleths på Twitter